Hopp til innhold
Tidlig på nittitallet ble det påvist at mange norske bergarter var alkalireaktive. Reaktive bergarter er langsomreagerende, tilsvarende det som bl.a. tidligere var rapportert fra Kanada.
Det første forskningsprogrammet i 1990 – 1993 inkluderte tre diplomoppgaver ved NTH, knyttet opp mot doktorgradsarbeidet til Viggo Jensen (1993).
Petrografiske metode med punkttelling i tynnslip ble introdusert som det første trinnet i vurdering av tilslagsmaterialer. Den akselererte mørtelprisme metoden fungerte som neste trinn, hovedsaklig der den petrografiske metoden gav usikre resultat.
Alkalireasjoner i Norge ble påvist i forskningsprosjektet ”Alkalireaksjoner i sør Norge” som ble gjennomført fra 1990 til 1993. Forskningsprosjektet fokuserte hovedsaklig på kartlegging av alkalireaksjoner og identifisering av ulike typer av reaktive bergarter gjennom analyser av betongkjerner, fluoriserende planslip og tynnslip fra ulike konstruksjoner.
En tre-trinns prosedyre ble introdusert i 1992 med den petrografiske analysen, den akselererte mørtelprisme metoden og betongprisme metoden. Det ble fastsatt kritiske grenseverdier for hver av metodene. Et år senere derimot, i 1993, ble betongprismemetoden utelatt, da enkelte sandsteiner gave usikre resultater i denne metoden
I 1992 introduserte Kontrollrådet for betongprodukter en frivillig godkjenningsordning for betongtilslag .
I årene 1994 til 1996 ble prosjektet «Alkalireaksjoner i nord Norge» gjennomført. I tillegg til generell kartlegging av konstruksjoner og ulike reaktive tilslagsmaterialer, ble det fokusert på metoder for å måle fukt i konstruksjoner. Prosjektet førte også til mindre forbedringer av den petrografiske metoden.
Børge Wigum (1995) studerte i sitt doktorgradsarbeid hovedsaklig mylonitter og kataklasitter som er bergarter som har gjennomgått en duktil deformasjon. Disse bergartene finnes ofte i glasiofluviale avsetninger i Norge. Det ble påvist at den relativt høye grad av alkalireaktivitet i disse bergartene skyldes mikrokrystallin kvarts, og spesielt dannelsen av dislokasjoner rundt subkorngrensene til kvarts. Det ble påvist en logaritmisk sammenheng mellom det kalkulerte kornoverflatearealet til kvarts og ekspansjon observert etter 14 dager i den akselererte mørtelprisme metoden. Arbeidet viste at kornstørrelsesreduksjon for kvarts, grunnet duktil deformasjon, økte alkalireaktiviteten ved å øke kornoverflatearealet, tilgjengelig for reaksjon.
Doktorgradsarbeidet til Børge Wigum i 1995 fokuserte bl.a. på videre utvikling av den petrografiske metoden og petrografiske målinger for å øke petrografiske kvantitative vurderinger. Det ble i hovedsak fokusert på målinger av kornstørrelse av kvartskrystaller. I tillegg ble den akselererte mørtelprismemetoden undersøkt nærmere.
Den akselererte mørtelprisme metoden ble i tillegg undersøkt av Wigum, der det ble foretatt vurderinger av nøyaktigheten til metoden, deriblant effekten av å benytte ulike prismestørrelser.
