FoU 2002 – 2004

Som en del av sitt doktor studium i 2002, karakteriserte Maarten Broekmans bl.a. egenskapene til silika/kvarts i noen norske mylonitter. Han studerte krystalliniteten vhh. XRD jfr. den mye utbredte metoden til Murata & Norman (1976).

Prøvene som Broekmans analyserte(håndplukkete kvartser fra norske mylonitter, bulk Ohio chert og nederlandske chert) dekket hele registeret for krystallinitet fra <1 til 10. Resultatene ble sammenlignet med tidligere publiserte data på de samme prøvene, DTA/TGA og ekspansionsforsøk inkludert. En universell konsekvent sammenheng mellom kristallinitetsindeks og øvrige data synes ikke, og det argumenteres at kristallinitetsindeksen i sin nåværende definisjon kan påvirkes av flere ulike og ikke-kvantifiserte parametrer i kvartsenes kristallgitter. Broekmans konkluderer med at bruk av krystallinitets-index, igjennom metode presentert av Murata & Norman (1976), er begrenset til å forutsi potensiell alkalireaktivitet for kvarts. I tillegg påpeker han viktigheten av riktig prøvepreparering for å kunne måle krystallinitetsindex.

Broekmans poengterer at en detaljert karakterisering av både reaktiv og ikkereaktiv silika vha. ulike mineralogiske og geokjemiske tekniker er viktig for å kunne identifisere forskjellene mellom ulike bergartstyper og mellom like bergartstyper fra ulike områder.

Bård Pedersen undersøkte i sitt doktor studium i 2004 alkalireaktive fillere fra to norske kataklastiske bergarter, i tillegg til filler fra en islandsk rhyolitt og knust glass filler. Målsettingen var å se om disse ulike typer av filler hadde en mulig prevantiv effekt på alkalireaksjoner. Det ble også undersøkt effekten med en ikke reaktiv filler, silikastøv og flyveaske.

Pedersen fant ut, når han testet 0-20 µm fraksjonen for de ulike typene av filler ved 20ºC, at ulike fillere kunne grupperes i to grupper basert på grad av possolanitet:

Den possolane reaktiviteten til flyveaske, knust glass og rhyolitt var svært tydelig.
Den possolane reaktiviteten til mylonitt-, kataklasitt- og kvarts fillere var ubetydelig etter 28 døgn.

Alle materialene som viste tydelige possolan reaktivitet innehold amorf silika, men de ikke possolane materialene innehold krystallin kvarts. Deformasjon og subkorndannelse i norske kataklastiske bergarter økte ikke possolanreaktiviteten for fillere av slike bergarter.

Iblanding av rhyolitt fillere, glass fillere og silikastøv viste en betydelig reduksjon i ekspansjon når de ble testet i den akselererte mørtelprismemetoden. Dette var også i overensstemmelse med det som ble funnet med de samme typer fillere i betongprismemetoden. Norske kataklastiske fillere gav en betydelig reduksjon i ekspansjon i den akselererte mørtelprisme metoden, men ingen reduksjon i betongprismemetoden. Den possolane effekten til norske kataklastiske fillere (og reduksjon i akselerert mørtelprisme ekspansjon) observeres kun ved høy temperatur, og effekten vil dermed ikke være gjeldene i virkelig konstruksjonsbetong. Pedersen advarer dermed å bruke den akselererte mørtelprisme metoden for å vurdere preventive effekter av possolane materialer/fillere.

Som en del av sitt doktor studium i 2002, karakteriserte Maarten Broekmans bl.a. egenskapene til silika/kvarts i noen norske mylonitter. Han studerte krystalliniteten vhh. XRD jfr. den mye utbredte metoden til Murata & Norman (1976).

Broekmans poengterer at en detaljert karakterisering av både reaktiv og ikkereaktiv silika vha. ulike mineralogiske og geokjemiske tekniker er viktig for å kunne identifisere forskjellene mellom ulike bergartstyper og mellom like bergartstyper fra ulike områder.

Pedersen fant ut, når han testet 0-20 µm fraksjonen for de ulike typene av filler ved 20ºC, at ulike fillere kunne grupperes i to grupper basert på grad av possolanitet:

Den possolane reaktiviteten til flyveaske, knust glass og rhyolitt var svært tydelig.

Den possolane reaktiviteten til mylonitt-, kataklasitt- og kvarts fillere var ubetydelig etter 28 døgn.

Alle materialene som viste tydelige possolan reaktivitet innehold amorf silika, men de ikke possolane materialene innehold krystallin kvarts. Deformasjon og subkorndannelse i norske kataklastiske bergarter økte ikke possolanreaktiviteten for fillere av slike bergarter.