Det har vært gjennomført en betydelig forskningsinnsats i Norge som har ført til retningslinjer for produksjon av bestandig betong. Både tilslag-, sement- og betong industrien er nå klar over de potensielle problemene knyttet til alkalireaksjoner. Med revisjon av publikasjon NB 21, og den nye publikasjonen NB 32, er industrien i Norge godt rustet til å produsere bestandig betong, selv ved bruk av alkalireaktivt tilslag.
Men, alkalireaksjoner er et kompleks fenomen, ikke minst i Norge med variert geologi, og vi trenger fortsatt forskning for å kunne forstå bedre mekanismene bak reaksjonene. Den petrografiske metoden har vist seg å være et effektivt hjelpemiddel som første ledd i dokumentasjon av tilslagsmaterialer. En eventuell videreutvikling av metoden vil derimot gjøre oss bedre i stand til å skille mellom grad av reaktivitet for ulike tilslagsmaterialer.
I Europa har den akselererte mørtelprisme metoden gjennomgått enkelte modifikasjoner (Rilem AAR-2 metode). Det er tillatt å benytte både de korte prismestørrelsene (40•40•160 mm) som brukt i Norge, men også lengere tynnere prismestørrelser (25•25•285 mm). Det har vært endel diskusjon om hvordan ekspansjonsresultater fra de ulike prismestørrelsene skulle sammenlignes. Det virker som om det er vanskelig å sette opp en generell korrelasjonsfaktor mellom prismestørrelsene, da dette vil variere med ulike reaktive tilslag. Dette må man være klar over i Norge dersom man sammenligner med resultater fra andre land.
Det virker som den norske betongprisme metoden gjenspeiler tilfredsstillende det som skjer i virkelige konstruksjoner. Men antall testresultater er relativt begrenset i Norge, og ofte er resultatene i forbindelse med kommersielle oppdrag der det er satt spesifikke krav. Det er et stort behov å øke mengden resultater fra denne metoden for å kunne foreta en bedre korrelasjon mot felt, vurdere kritiske grenseverdier, og ikke minst vurdere effekten av eksempelvis flyve aske og silika støv.
En ny akselerert betongprismemetode (Rilem AAR-4 metode) der man oppnår resultater etter 20 uker ved å lagre prøvestykker ved 60oC har blitt viet stor oppmerksomhet internasjonalt. Dette er en metode som man absolutt burde se nærmere på i Norge, spesielt med fokus på funksjonstesting av ulike betongkombinasjoner.
Ved modifikasjoner av eksisterende test metoder, eller utprøving av nye, er det nødvendig med en kontinuerlig vurdering av de kritiske grenseverdiene. Disse må dog alltid relateres til den viten vi har om eksisterende konstruksjoner.
Studier av betongkonstruksjoner har vist at fukt og rennende vann er av avgjørende betydning for opptreden av skadelige alkalireaksjoner. Begrensing av fukttilgang eller effektiv drenering, i forbindelse med design av konstruksjoner, vil i mange tilfeller kunne hindre skadelige alkalireaksjoner i fremtiden.
Et viktig tema for videre utvikling vil være etablering av prosedyrer og metoder for systematisk diagnostikk og prognoser for konstruksjoner utsatt for alkalireaksjoner.
