Vulkanske bergarter

(Foto: SINTEF, Bygg og miljøteknikk ©)

Bilde 3.1 – Ryolitt fra Rjukanområdet fotografert i dobbelt polarisert lys. Fenokrystaller av feltspat og enkelte mørke mineraler ligger i en matriks med så liten kornstørrelse at mineralene er vanskelige å identifisere. Under stor forstørrelse kan imidlertid kvarts, feltspat og muskovitt observeres. Kornstørrelsen i matriksen er < 60 m m, og kvarts i denne utgjør den reaktive komponenten i bergarten.

 

(Foto: SINTEF, Bygg og miljøteknikk ©)

Bilde 3.2 – Ryolitt fra Kongsvingerområdet fotografert i dobbelt polarisert lys. Porfyroblaster av feltspat ligger i en matriks som ser ut til å bestå av blant annet kvarts, feltspat, glimmer og mørke mineraler. Bergarten kan forveksles med kataklasitt, men denne har ikke vært utsatt for deformasjon.

 

 

(Foto: SINTEF, Bygg og miljøteknikk ©)

Bilde 3.3 – Ryolitt fra Rjukanområdet fotografert i dobbelt polarisert lys. I en matriks bestående av blant annet kvarts, feltspat og muskovitt ligger en enslig fenokrystall av feltspat. Mineralogien i matriks er vanskelig å bestemme, men mikroskopstudier viser at denne består av en del kvarts. Ryolitten har spor av deformasjon, noe som viser at den har vært utsatt for metamorfose. Bergarten er observert som alkalireaktiv i betong fra Rjukan-området.

 

(Foto: SINTEF, Bygg og miljøteknikk ©)

Bilde 3.4 – Ryolitt fra Rjukanområdet fotografert i dobbelt polarisert lys. Denne ryolitten har litt grovere kornstørrelse enn ryolitten på bilde 3.3. I en matriks bestående av blant annet kvarts, feltspat og muskovitt ligger bånd av kvarts med grovere kornstørrelse. Områder med grovere kvarts ligger også spredt i bergarten. Ryolitten skilles fra kataklasitt ved at den ikke er deformert, den har ikke et knust preg. Den kan skilles fra siltstein ved at korngrensene ikke er tydelige, som de ofte er i siltstein.