Bilde 1.9 – Gråvakke med fyllittisk struktur fra Lillehammer, fotografert i dobbelt polarisert lys. Midlere kornstørrelse for kvarts er 400 – 800 m m. Bildet viser fragmenter av kvarts og feltspat i en grunn-masse av pelittiske mineraler. Bergarten er meget foliert og kan derfor klassifiseres som en fyllittisk gråvakke.
Bilde 1.10 – Gråvakke fra Finnmark fotografert i dobbelt polarisert lys. Bergarten består av sedimentkorn i sandstørrelse som hovedsakelig «flyter» i en matriks. Sedimentkornene består av kvarts og feltspat, mens glimmermineraler utgjør en stor del av matriksen. Matriks-innholdet er større enn 15 %, noe som gir sedimentet navnet gråvakke. Flere av kornene er kantrundete/rundete, og korngrensene er tydelige. En sandstein kalles en gråvakke når matriksinnholdet er >15 %. I prøvestøp etter akselerert mørtelprisme metode var ekspansjonen med denne bergarten 0,323 % etter 14 døgn.
Bilde 1.11 – Metagråvakke fra Nord-Trøndelag fotografert i dobbelt polarisert lys. Sedimentkorn av kvarts opptrer i en matriks med blant annet finkornet kvarts. Bergarten har bevart enkelte sedimentære trekk, noe som stedvis kan sees i plan polarisert lys. Glimmermineraler opptrer hyppig i matriks. I prøvestøp etter akselerert mørtelprisme-metode var ekspansjonen med denne bergarten 0,19 % etter 14 døgn.
Bilde 1.12 – Metagråvakke fra Stjørdalsområdet fotografert i dobbelt polarisert lys. «Store» sedimentkorn av kvarts og feltspat ligger i en matriks rik på kvarts (< 60 m m). Bergarten kan forveksles med en ryolitt, men i plan polarisert lys kan bergartens opprinnelige sedimentære tekstur observeres. I prøvestøp etter akselerert mørtel-prismemetode var ekspansjonen med denne bergarten 0,26 % etter 14 døgn.